 |
Neopolitisk tid |
Fra
7000
f. kr |
De første innbyggerne kom trolig fra
Lilleasia (dagens Tyrkia) og bodde i huler og små enkle hus
ved bl a Knossos og Faistos. |
|

Denne perioden har fått navnet sitt etter sagnkongen Minos, og er delt opp
i flere forskjellige perioder.
 |
Bronsealderen - den
minoiske tiden
 |
Fra
3000
f. Kr
til
1000
f. Kr |
Mellom 3000 - 1900 f.Kr.
Denne første tiden kalles ”Tiden før
palassene”. Nå fikk stedene stadig flere innbyggere og husene ble større og
bedre. Mange verktøy og redskap ble oppfunnet og kunstnere
laget vakre smykker av både gull, sølv og bronse samt segl av
elfenben og vakre stener. Allerede nå begynte minoerne å
bruke bildetegn - de kretiske hieroglyfene.
Fra 1900-1700 f. Kr.
var de eldste palassenes tid.
Nå ble de første store palasset bygget. Hieroglyfene var den
vanligste skrivemåten, men mot slutten begynte
minoerne å bruke skriftspråket Lineær A også.
Selv om det er mange som har forsøkt, er det ingen som ennå
har klart å tyde verken de kretiske hieroglyfene eller
Lineær A – iallefall ikke på en slik måte at alle er enige
om at løsningen er riktig.
Mellom 1700-1450 f. Kr
Etter at de første palassene ble ødelagt av jordskjelv tok
minoerne raskt nye
sterke tak og bygget nye palasser, som var
enda større og mer fantastiske.
De fleste gjenstandene som er funnet er fra
denne tiden. Lineær A var den vanligste skrifttypen nå også,
men nå kom også en ny type – Lineær B.
Den engelske arkitekten Michael Ventris
klarte å tyde dette språket, som viste seg å være et veldig
gammelt gresk språk. Det meste av det som er skrevet på
dette språket er lister over ting som fantes i palassene,
saker som ble laget, skatter som ble betalt og slike ting. I
Knossos har arkeologene funnet flere enn 3000 leirtavler med
lineær B. På en av tavlene stod det ”en krukke honning til
herskerinnen over vår labyrint”. Mon tro om den var en gave
til Mor-gudinnen Rhea?
Mellom
1450-1100 f. Kr
Palassene blir ødelagt (utenom Knossos) Og den minoiske
kulturen forsvinner sakte men sikkert. Grekere fra andre
deler av Hellas overtar makten
Fra 1100 f. Kr Slutten på bronsealderen.
Det er mange strider på øya nå. Herskerne bygde store
festninger (f.eks. Falassarna, Gortyn og Lato) og nye steder
ble ofte bygd oppe i fjellet - på steder det var vanskelig
for motstanderne å nå. |
| |
|
Fra 400
f. Kr |
Kreta var ganske isolert og mange sjørøver holdt til her.
(Samtidig opplevde Athen og andre deler av Hellas sin
største storhetstid.)
|
|
|
Fra 67
f. Kr |
Romerne erobret øya og alle piratene måtte flykte. Endelig
ble det fredelige tider igjen.
Flere store hus fra palasstiden ble bygd opp igjen og man
lagde nye veier, broer og kunstige vannkanaler (akvedukter).
Dermed ble det lettere å komme frem til forskjellige steder
og avlingene ble større (for nå bøndene kunne få regnvann
fra akveduktene). Romerne likte så godt historiene om de
greske gudene, at de også begynte å dyrke dem. Det eneste
romerne forandret var gudenes navn.
|
| |
|
Fra
395 |
En keiser som het Theodosius delte
romerriket mellom sine to sønner, og Kreta ble en del av øst-romerriket, som fikk navnet det bysantinske riket. Nå
ble kristendommen (som kom til øya med romerne) enda
viktigere, og det ble bygd mange kirker. Det var ganske
vanlig med jordskjelv på denne tiden, og etter et slikt (for
ca. 1600 år siden) skjedde noe merkelig. Hele øya vippet. I
vest kom steder som tidligere hadde vært under vann opp over
vannoverflaten, og tidligere øyer ble halvøyer. På østsiden
ble øya lavere, tidligere halvøyer ble til øyer og hele den
tidligere havnebyen Olous forsvant i havet. |
| |
|
Fra
824 |
Etter flere hundre år med gode tider, ble øya erobret av
ville sjørøvere. De ødela byer, stjal alt de kom over og
brukte Kreta som base når de dro ut på sjørøvertoktene sine.
Dette var en trist tid for kreterne |
| |
|
Fra
961 |
Endelig
klarte bysanterne å gjenerobre øya. |
| |
|
Fra
1204 |
Det bysantiske riket bryter sammen og Venezia kjøper Kreta.
Kreterne som ble tvunget til å betale høye skatter og
arbeide for venetianerne, var veldig misfornøyde og gjorde
flere store opprør. Det var først etter et par hundre år at
kreterne fikk det bedre. Både kretere og venetianere var
opptatt av å forsvare øya mot tyrkerne. Derfor bygde de
bymurer, borger og festninger. |
| |
|
Fra
1645 |
Tyrkerne angriper øya, først ble byene Rethymno og Chania
erobret og etter mange års kamp måtte de siste stedene også
gi tapt. Chania blir hovedstad. Tyrkerne plyndret byer og
landsbyer, brant ned både kirker og hus og tvang kreterne
til å slave og betale høye skatter. Kreterne kjempet iherdig
for øya og gjorde kraftig motstand mot tyrkerne. |
| |
|
1898 |
Kreta blir selvstendig. |
 |
|
1913 |
Kreta blir en del av Hellas. |
| |
|
1941-45 |
Andre verdenskrig var en fryktelig tid.
Tyskerne bombet byene, og i løpet av kort tid erobret de
hele øya. Nok en gang kjempet kreterne hardt, og forsvarte
seg så godt de kunne. |
 |
|
1960 |
Turistene begynner å strømme til øya. |
| |
|
1981 |
Hellas blir med i EF, som senere ble EU
(EuropaUnionen) |