Fra
7000
f. kr

De første innbyggerne kom trolig fra Lilleasia (dagens Tyrkia) og bodde i huler og små enkle hus ved bl a Knossos og Faistos.

Denne perioden har fått navnet sitt etter sagnkongen Minos, og er delt opp i flere forskjellige perioder.

Bronsealderen - den minoiske tiden

Mellom 3000 - 1900 f.Kr.
Denne første tiden kalles ”Tiden før palassene”. Nå fikk stedene stadig flere innbyggere og husene ble større og bedre. Mange verktøy og redskap ble oppfunnet og kunstnere laget vakre smykker av både gull, sølv og bronse samt segl av elfenben og vakre stener. Allerede nå begynte minoerne å bruke bildetegn - de kretiske hieroglyfene.
Fra 1900-1700 f. Kr. var de eldste palassenes tid.
Nå ble de første store palasset bygget. Hieroglyfene var den vanligste skrivemåten, men mot slutten begynte minoerne å bruke skriftspråket Lineær A også. Selv om det er mange som har forsøkt, er det ingen som ennå har klart å tyde verken de kretiske hieroglyfene eller Lineær A – iallefall ikke på en slik måte at alle er enige om at løsningen er riktig.
Mellom 1700-1450 f. Kr
Etter at de første palassene ble ødelagt av jordskjelv tok minoerne raskt nye sterke tak og bygget nye palasser, som var enda større og mer fantastiske. De fleste gjenstandene som er funnet er fra denne tiden. Lineær A var den vanligste skrifttypen nå også, men nå kom også en ny type – Lineær B. Den engelske arkitekten Michael Ventris klarte å tyde dette språket, som viste seg å være et veldig gammelt gresk språk. Det meste av det som er skrevet på dette språket er lister over ting som fantes i palassene, saker som ble laget, skatter som ble betalt og slike ting. I Knossos har arkeologene funnet flere enn 3000 leirtavler med lineær B. På en av tavlene stod det ”en krukke honning til herskerinnen over vår labyrint”. Mon tro om den var en gave til Mor-gudinnen Rhea?
Mellom 1450-1100 f. Kr
Palassene blir ødelagt (utenom Knossos) Og den minoiske kulturen forsvinner sakte men sikkert. Grekere fra andre deler av Hellas overtar makten
Fra 1100 f. Kr Slutten på bronsealderen.
Det er mange strider på øya nå. Herskerne bygde store festninger (f.eks. Falassarna, Gortyn og Lato) og nye steder ble ofte bygd oppe i fjellet - på steder det var vanskelig for motstanderne å nå.

Kreta var ganske isolert og mange sjørøver holdt til her. (Samtidig opplevde Athen og andre deler av Hellas sin største storhetstid.)

Romerne erobret øya og alle piratene måtte flykte. Endelig ble det fredelige tider igjen. Flere store hus fra palasstiden ble bygd opp igjen og man lagde nye veier, broer og kunstige vannkanaler (akvedukter). Dermed ble det lettere å komme frem til forskjellige steder og avlingene ble større (for nå bøndene kunne få regnvann fra akveduktene). Romerne likte så godt historiene om de greske gudene, at de også begynte å dyrke dem. Det eneste romerne forandret var gudenes navn.

En keiser som het Theodosius delte romerriket mellom sine to sønner, og Kreta ble en del av øst-romerriket, som fikk navnet det bysantinske riket. Nå ble kristendommen (som kom til øya med romerne) enda viktigere, og det ble bygd mange kirker. Det var ganske vanlig med jordskjelv på denne tiden, og etter et slikt (for ca. 1600 år siden) skjedde noe merkelig. Hele øya vippet. I vest kom steder som tidligere hadde vært under vann opp over vannoverflaten, og tidligere øyer ble halvøyer. På østsiden ble øya lavere, tidligere halvøyer ble til øyer og hele den tidligere havnebyen Olous forsvant i havet.

Etter flere hundre år med gode tider, ble øya erobret av ville sjørøvere. De ødela byer, stjal alt de kom over og brukte Kreta som base når de dro ut på sjørøvertoktene sine. Dette var en trist tid for kreterne

Endelig klarte bysanterne å gjenerobre øya.

Det bysantiske riket bryter sammen og Venezia kjøper Kreta. Kreterne som ble tvunget til å betale høye skatter og arbeide for venetianerne, var veldig misfornøyde og gjorde flere store opprør. Det var først etter et par hundre år at kreterne fikk det bedre. Både kretere og venetianere var opptatt av å forsvare øya mot tyrkerne. Derfor bygde de bymurer, borger og festninger.

Tyrkerne angriper øya, først ble byene Rethymno og Chania erobret og etter mange års kamp måtte de siste stedene også gi tapt. Chania blir hovedstad. Tyrkerne plyndret byer og landsbyer, brant ned både kirker og hus og tvang kreterne til å slave og betale høye skatter. Kreterne kjempet iherdig for øya og gjorde kraftig motstand mot tyrkerne.

Kreta blir selvstendig.

Kreta blir en del av Hellas.

Andre verdenskrig var en fryktelig tid. Tyskerne bombet byene, og i løpet av kort tid erobret de hele øya. Nok en gang kjempet kreterne hardt, og forsvarte seg så godt de kunne.

Turistene begynner å strømme til øya.

Hellas blir med i EF, som senere ble EU (EuropaUnionen)